Mot’ i pareJVb 34.D re q to q e s :I i i i m o S k e i M l oA d r e s a :Gazela , L i r i j a “ ÇarGi basi, Mysir Sokak S E L A N I K .He nuinur 30 para, ne Selanik 20 para.E Otune, 21 Mars 1909... .i i — —— ____...... -’P a j t i m i :He mot, per kudo ne Tyrqi 40 grosper 6 m u a j ....................... 20 ,(Mexitka 19 gros).Ja s te T y r q i s e :He m o t ....................................10 tr.Paste m u a j ................................ 5 „4R m g a jon e.Javen qe skoj u-8a ur8er pej Sadaretit ne gide qeverit c vilajetevet, te sançakevet 8e te kazavet se çemieti „Baskim Se Mbrodesi” pas çeljcs sc MblcSjes’ sc Kombit, po mbetet ve- tem si qe ane politike duke mos u-perzjer’ as fare ne pune te boles a te qeverise. UrSeri 8os se ne dalçin qeres qe te perzjehen’ ne pune te qerit e te tjatrit a ne te qeverise, ata qc- res duane zene 8e denuare si fajtore.Ky urSer is fort i nevojsim, se çemieti ne koiiE te fundit Ids ren’ ne duar te qerezve te poster 8e nga same vise po degohesin qarje Se flirje kundre ca vetave qe benin te pauSa n’ emre te çemietit. Akoma pardije ne Korçe paskan dasure te rnarrin me paliir dy per qint nga fitimet e ciiit-do. Tctke, si ne Filat, ne Struge, ne Starove, n’ Ohri, disa qeres qe du- hesin prej çemietit ngrihesin 8e kerkonin te ndalojne qerezine pej kendimit Gqip, po çpik- nin çarje 8e zihje nermiet te qerezise I Bota jone, si e paditure S' e dobet q’ este, s’ is e zoqa te qolie 8e te mproqe te dreqtat e saj, Se çdo ge qe duhes e pandehte se is no qe urder qe des sjeXe ns vent, 8e, me kete me- nvre ata qeres qe pa dysim dulieynn gykuare 8e denuare, kisin getursy 8e kisin ngriture krye.Tani e tutje, tani qe çemieti vete dote se u-hoq nga puna, sprehim fort sume se as t’ atiXe kuximtare do te dalin, as popuX’ i varferedo te geqehet 8e te bEhete lodre ne dore te ca intriganeve te pa turpsim.Keta te hequrit e çemietit kis per skak zih- jet e mbeSa q’ u-ben’ ne StamboX ne mes te çemietit 3e anetarevet liberals: liheralet po ka- Xezonin çemietne si qe qeveri te pGehte qe perzjehele ne pune te mbreterise 8e i ngateron e i Gtremberon keto pune. Keto goditje t’ anese tjetre strenguane çemietin qe te liyje ne kufi te detyravet te tij Se te liiqete nga pauSesitE. Po me gide kete çemieti „Ittihad ve terekki" si mbaroj punen’ e maSe Se te paharuare-d. m. d. si mori konstitucione, tani mbetete prape si qe ane politike ne MbleSje te Kombit 8e mban ter ate liSje qe kis Se me pare.Program’ i çemietit este te mbaje baskimne Se liSjene ne Tyrqi Se — pa dysim — te forcoje fuqin’ e kombit tyrk ne mes te kaqe kombeve te ndrysme qe ka kjo mbreteri. e gere. Si- kunder qe dihete fort mire anetaret e çemie- tit s ’ jane vetem tyrqit fjeGte, po Se sume qeres nga kombet e tjere te Tyrqise, ne mes te cilevet 8e Oqipetare.Po duame qe te dime ç’ ka per te qen’ uSa qe duhet te mbajme ne Gqipetaret?Ne qofte se ne program te çemietit nuke Gohim veç se baskimne Se te mos ndaret e Tyrqise, ahere s’ do te menonim as pake po do te dosim se te gide Gqipetaret anetare te çe- mietit jemi, se po qe te gide duame qe te mos ndahemi nga kopeja, mos copetohemi, Se mos na geje te dobet armikul Por e verteta eGte se baske me kete qeXim te bukure çemieti ka Se qe qeXim qe nuke na vjen Se kaqe sume ne hesap.S’ ka dysim fare qe gide Gqipetaret duane rojtjen Se forcimn’ e Tyrqise. Te dobet, te pa-diture, te varfere, te pa pt-egatiture Se tE pa- gSendure si jemi, 8e te refiuare prej ariniqes si ndoSemi, este ge e diture se liumbj’ e Tyrqise na stie sume rezik Se qe rojtjet tene. Por mos haroliete se ne Gqipetaret fuqine 8e ma- Serin' e Tyrqise do td ketkojme suin’ me te- pere ne fuqit 8c ne baskim te Gqiperise: ne qofte se Tyrqi e tere semblXehcte me qe trup te mud, sendet’ i keti trupi rfibahete m esenden’ e copavet te tij, Se m’ e lilir' c copavct te Tyrqise este Qqiperija jon e!Ne jemi sigure qe Tyrqlja ka nevoje qe Gqi- perija te jet’ e forte S’ e lulezuare. Po Se me pare se nga çdo ge, kjo ftrqi 8e maSeri e Gqiperise, ky lulezim 8e baskim i vendit tene a nuk este rojtja a vdekja jone?Pra ter duke qene „OsmanXiq" te mire, a m2 mire per te qen’ osmahjUq te mire, me pare se nga çdo ge duhet qe te jemi Gqipetare te mire Se memeSetare te vertete.Me pare se nga çdo ge te mos harojme kurre se vendi yne ka nevoja te mbeSa; mos na dale nga mendja se qekombasit tane duane rojtje Se drite. Nevojat tona jan’ aqe te suma Se te ndrysme sa este fo.rt rende qe te trego- hete qe program i pergiddim: keto gerra jane fort te suma Se koha me,içdo ore na rrefen qe nevoje te re.S’ duhet te mejtohete fort sume qeriu per te kupetuare gide sa na duliete qe te ngrihemi ne skaXe te qerezise Se t’ arijme kombet e qyte- teruare pej morali, pej dije, pej begatije. USete per t’ arriture kete skaXe te lumterise jane te suma Se te ndrysme.Te gida keto uSe duane ngiture me durim 8e me vuXnet te pa rezusitn, duke mos hum- bure kurre qeXimne.Veç ato pune qe duhet t’ i bejme ne vete pa priture ndihmen e kurrkujt, po Se per ato qe do te na i beje qeverija si skoXat sqip, ndertimet ikonomike etj, c8e keto s'duheteqe t’ i presim me duar HSure, po t’ i kerkojme, t’ i kerkojme duke vene kembe 8e t' i marrim astu si na i ep nomi.P 0 L L T I K A .Pun’ e Serbise me Austrine po heq verej- tjen e gide botese n’ Evrope: kjo zihje midis keta dy Gteteve ka ndar Evropen me dy: Ale- maqa po mban anen’e Austrise Se Rusija In- giltera 8e Franca jane baskuare 8e po hiqen miqt’ e Serbise: Zihja munt te duhete se s ’ este ne mes Serbi 8e Austrise, po ne mes t’ Ale- maqes 8e t’ Austrise me q’ane 8e te Rusis e t’ Ingilteres e te Frances in’ ane tjatre ; Serbija vetem qe skak i vogel este ne kete mes.Austrija Bosne Se Herseken e mori; Rusija me soket e saj da se aneksion e Bosnes duhet te vertetohete me ane te qe konference pej atyre mbreterive qe kisin neneskruare tratatin e Berlinit; kjo fjale s ’ i erSi mir’ Austrise Se ajo s ’ do as fare qe te zihete ngoje ne konference pun’ e Bosnese te cilen e sikon si te mbaruare. M’ ane tjater Serbija ngriti pake zene kundr’ aneksionit te Bosnese Se bente ca kerkime si çdemim per humbjen t’ atyre vendeve.Austrija po pregatites per lufte Se gide mendjet isine te ndszura: lufta deGerohes, jo aqe kundra Serbise, sa per te rrezuare fuqin e R usise: Austrija dontc te rrefente se is injaft c forte vete Se injaft’ e mprojture pej Atemaqese.Notate qe jane ' kembyerc nermiet Belgradit Se Vjenes i kemi zene ngoje me raSe; po puna rrinte gideqe e variir kur javen qe skoj Rusija perqeherc deklaroj sc aneksion e Bosnes c ■ qihte. Kestu me s ' i s nevoje qe ky aneksion te qiliete pej qe konferenci! Va'Ae ç’ kis ngare Se ç’ c Glyri Rusine qe te qolie kete ge?Gazcta frengist Ln Tamps baske me te Se ga- zetat inglize treguane se imperator'i Alemaqes Pyjomi i kis skruare qe letre veçan Carit te Rusise Se i kesiXonte qe ne donte qe te mos ndizete no qe lufte is nevoje qe te qihte aneksione. M’ ane tjater Alemaqa kis zene Sc sikur bente pregatitje in’ ane te kufis' se Rusise per te tre- guare se ne kercitte no qe lufte ajo e para do te derSeG mi Rusine.S’ ka dysim qe kjo qolijc pej Rusise este qe tnundje per kete Gtat: Tide gazetat e Rusise dane se ky vent u-postesua sume perpara Alemaqes Se Austrise ; po zoti Izvolski, Mini- stor’ i Punevet te Jastme, dote se s ’ kis ane tjatre per te ndal.uajs qe lufte gaktore^Tani po pritete qe Se Franca e Ingiltcra td qohin aneksione. Kur te jetc kestu s ’ ka dysim qe Se Serbija qe me s ’ i mbetet no qe sprese pej miqet te saj, do t’ i uqiq krahet Se puna do te qetesoiiete Se do te ndreqete pas desires s’ Austrise.Konstitucioni <Lo Gqyptaret.Te gid e pain' e dime se sa me disir kje prit konstitucioni nder ne. Nder ato dil gazrnen i mad velote nder zembra tona, he tylyre k re j t neve u kendote gaz' i zembers son qj ricSte prej ati hir qi kisim blue i cili na hiqte zgeSen e. sa vjele. Me gid at disir qi kerkun’ e liftune Gqypotaret per liri, e me gid at gazrnen qi e pritne per te vertet spresosim qi bime te mire do te korsin prej saj.Por te sikjojme pak sc ça punune o po pu- nojne Gqyptaret mbas konstitucionit? Ç’ fare pe- met nxorne?Nder flelal e te gideve kombe qi jane ne Turqi Gofitn per dit kah pesojnE pemet qi nxjerin prej konstitucionit, e si luftojne per te drejtat e tyne. Nder tonat nuk sifet tjeter gadi vetem ankime per te hujte.Ast me arsye qi te dime ngatresat e te qo- fim miqt' e anmiqte ton, por duhet te sofim e te sikjojme si kemi me i liftue anmiqve.Tidkus lypset td dime qi vetem me pun dot mundemi me i ba baX ç’ fare-do anmikut qi ka o ka me pas kombi jon. Pas kesaj duhet td dime qi kurr qi kornb ns bot s’ ast pa anmiq', bile ne sikojsim mir nder role qi lot politika kena me pa qi te tan jane anmiqt’ e qeni tjetrit; e si kuj- tojme na pra qi te ,jemi pa to? qi re^imi vjeter na ka pas ba si qi qeri i smunt qi te gid prit- sin se kur po desim e kur te mundet m' u-ba i zot’ i tokes son. Por eSe mbas qi te lulzohet kombi jon (qi PerEndia e premtoft) mos te kujtojme seFaqe 2.L I R I J AX° 34do te jesim pa anmiq; ather keqyrin ma fort me na pris se fiAon e i hint: frika atyne prej neve. Por po skojme prep nder fjalet e para, dne me dan se si me i ba bail anmiqve.Per me dast me interesue ne ket pun qi ast spetim' i koinbit ton, e qi ast kaq e nevojsime td dime, e kemi fort udosem me tnarre vest. Gem- beAet i kemi para sys, due me dan luftal e pro- pagandet qi bahen ndermjet kombeve tjera qi ginden ne Tyrqi e Gqypeni bas ne tok ton. Gofiin nder ne BuAgaret, Serbet, Grekel etj. qf per me i lif- tue qeni tjetrit demelojne mesoqtore pidltah, deri ne katunde ma te vogla; soqenina, banka, ko- mitete etj. Astu eSe na Gqyplaret per me i ba baA anmiqve ton do te punojme me qate men- dyr sikurse bajne tjert pa kursye kus mundim, kus te hoAat, kus kohen. Kombi ka nevoj ede te qi fosqes, e gid e cili atdetar e ka me detyr me i ndimue me ça te mundet. Por mjerist jemi tuj pa qi Gqyptaret ton s’ po Bajtne tjeter vcç m’u keja prej qenit e prej tjetrit e mos me punue as- pak. Jemi si ato fosqet qi kur i ngux pak kus s’ kan fuqi me i kundrestue e nisin c kjajne mej- her. Na s’ kemi fuqi spirtit, jemi te ligste ne spirt-dije e kastan s’ bajne tjeter veç kejahena. Ketu po duhe me permend ede qi leler qi pas ne gazeten „Rruieja”, qi kis ard prej Gkodret kn korespondenti skrule permi muslimanet e Ckoders, tuj tregue fanatik e kundrestaret e koinbit. Un kise me dan qi turpi ma i mad i lokon te ker- stenve qi din e jan te qylelenumun e s' punojn e jo musulmanve q' i ka verhue fanatizmeja e jan te pa dilun e s’ munden me tnarre vest ça ast kombi e gjuha. Po ato zoteni Gkodranet sa ha- biten mbas fanatizmes muhamedanve se s’ pu- nojne nder vedi me qato te pake musulmane qi don me i serbye koinbit vet?Kejo s' ast tjeter veç mefslesi e ligesti spirt- dijet. Jemi tuj pa mir fort qi qeverija tyrke po niunOohet me ndale pErparid#ir e gjuhes son. Por me liri qi kemi s' mundet Iturr te na ndalojne sc- sazi, te punojme bare ne bes ton, sikur me dan: tuj çil skoAa natet (bare ne mos mujsim ditel), klube, soqnia per perparimin e gjuhes etj. me at fuqin qi kemi.Çitme disa klube ede ato ma sume qindrojne me spirt nder dame. Per me çile klube, me de- melue soqenia, mesoqlore natet etj. kerkus s’ na ndalte, ga s ’ na pengonte. Gofint asis qi diftohen Gqyptare te vertet, kesiAoqes klubes etj. e s’din as me skrue sqip as vehen me nxane. Keto pun vetem nder ne sifen. Pas ketyne sikur tjeral kombe as neve kerkus s’ na ndale qi te lypim prej qeverise te drejtat qi na perkasin.Bare te vikasim, tE bertasim te sofin bota se jemi komb, mos na i daste qeveria ather gidkus ka per te dane q’ i lypne te drejtat e tyne po s' ju dane.Por deri tas s’u pa kurqi te kerkume qi u- ba zyrtariste qeverise prej Gqypetarve, as u-ndi se qi depytet Gqypetares foli ne Mbledje per ndoj pun te tiAe.Po sofim pra qi faji ma i madi kenka i joni e per ne n'daçim me punue e-me ja ngite doren kombit ton jemi plot e jemi 1e fort, e per te ver- tet qi do te mundemi por vetem vuAnet se kemi qi ndim’ e cila mos herret von do te na qesin ngaAquesa, e kjo ndihme ast e drejta ]i Icemi.V a 1 a D r i n i t.LETR AJANINE.Korespodenti yne Zoti Salih Nivica, na jep lajme te plotta mi ngarjen e zeze te Janines qe ment skaketoj qe qgarje de me te made.Me gaste te keti muaji te premtene, no 160 ustare ihtijat, nga te diet me te sumet kisin qene de ne Jemen, u ngritne duke dene seduane tezqerene. He dit me pare kis ardure urderi nga StamboAi qe ustaret do te lesohene per se çpejti, po kryengritesit as desne fare te degojne, ede kot Mustafa pasa de Sabit efendiu u-dane kesiAa de u dane sa ge e semtuare de Itundre nomit de qerezise este sjeAj’ e tyre.Te 160 ustaret me dyfek de syngi ne dore zune de telegrhafanen ; atje dire ne maqine My- fit bene, depytetn’ e Pinokastres nga i cili muar pergigje qe te presin de te ’rrin’ urte, po as kjo nuk’ i qetesoj.Me se fundi erdi urder nga StamboAi qe po nuke deguane me te mire t' u bjene. Ky urder u-tregua te kryengritesit de myftiu u da ede qe here qe kisiAe.Po jo ; is dene .qe te vrase i veAaj ■ te ve- Aane, is dene qe qe,' pune pa mejtuare te skaketoj derdjcn’ e gakut, t’ati gaku qe ustari du- het tit ruaje gideqe per arniikne, per mprotjen e memedeut.Si u-pa qe fjalet de kesiAat nuk.siAnin no qe fitim, si u-pa se urderi q’ u da tri iiere duke dene „Lini arrnet" vajti kot, aliere qe ze bo- rije tundi gide scsin e kesAase, qe z t i tme- ruare, i egere. Per qe Iiere .me qindera pusk’ u-zbraze; zjari s ’ mbajti sume: qe nga krye- ngritesit ra i vdekure de nent’ te piagosurel Te plagosuret— nga te cilet gaste leliteede tre te plagosure rende-— u spun ne sumertore de te perndekryeret u-hode ne burk.Kjo ngarj’ e zeze hodi qe zi de qe hiderim te mad ne Janine.II Murri 11109.FBAERINE ’ ’Sot me 13 te Marsit e premie, ue blub . te Gqipetarevet u da qe konference,. prej, kryeta- rit Haki bej Qafzezi ku beri qe fjale .fort te vlyere; u bene ■ede.-eume f-jale. tq tjera..Sot erdi ede va'l* i Manastirit ..Fahfi pasa, ne klub tene ku .mbajti gysrqe saat fjalb per te miren e koinbit Gqipetar de dq s e : abeceja este e mire, m e,skroqa Aatjniste, ,ine ate munt te perparoje e te qyteteroliet kombi Gqipetar, jo me tjater sindekur duane ca te poster, ede sume te tjera.U mbajt.qe fjale..sqip gdc qe vjprse fort e bukur prej qe djalosi nga, Negovani i quajtur Mihal Sotir, po zoti Vali e des, td’kdcnim.tyrqist, me qe here ja kdyeme ede ja;,dergHpni§.: Va- liut, i cili u-gezua leper ede qga:.4asu.ria qe ka mi kombin tene, diri .d.jalin ede i duroj qe lire.Ja fjalaq'uda prej djalosit:Guzoliem BiunE .qe. u ntl'o'8'çe oHe u u e ilu k ite, mblellje kmje tu b u k u r e te uc^j-çimo, sik u n d tr- e dee novojii, pra tluu te clem ca Quits: Mu su pari, d u a t’ u trogpq se tine ç’ja m , uue ja m iju djale i krietore, po ja m ordodoks Gqi- p etar u g a Negovani.Ne k o h erat e vjotura qoveri e pare sikum lur qe s ’ na li- nin te mesonim guhun .c vet, me q ’ anu tja te r vinin kom itat o G reqise tie keetu itjim te trem bur nga te k a te r anet. Po qe k u r ariu yA’ i lirise zuine eUq ne. me qe d aeu ri te maHe te kundojme puhen u inemes.Po per te perp aru are kjo n o i'o je 'lip su t te n a ja p e doren qev erijit (OsinanAi). 8 e ne Gqfpfctaret e 7keini p asu r He* do til kemi per OsmanAine. i ,P ra u d a j dua te dem He po si^e n .ca, iutyiga ne bote per te fto h u r k eta dy kombe.’Po no d aeu rin e qe k em i-p asu r me kfeq do hi stojine*J u lutein zo teriq v et n g a i iij a kaqe p rap a-q e kune inbe- tu r .te yoret G qipetaret, Jipset te pa hapiu ekoAa qe t8 ken- dojm e He no si koinbet p tjere. . ■Por sot, kqyr qi her, qi do hajna e do Cuba po na dalin e na kaAzojn se konstitucioni nuk’ ast i mir! A po e sifni or Gqyptar, sa i keq de sa pa turp ast qiriu i lik? Ala Cuba, ata rezila qi nuk din ç' ka ast seriati e ç' ka ast Pernija sot po na bajn fjal pi seriatit!QiAim i ktyne qirzet 1' nyt po kuptoliet udob: ketd stervina, jan si krymat qi jetojn n’ mis i’ qelbet te stazavet t'cofuna: dun qi t’ mos ket qetsi ne vent ton t’ bukur, por gidmon t’ ket trubuAim I vetem asi menyret ata munen me fitu, du me dan se me‘vra,“ meVjep e me vjed. Ast qi fjal e pleçet qi dot s e : uku mjçgifJl lyp.Çilni pra syt o Gqyptar 1 Mos u-gaboni me fjal t’do tradlorve1 qi duii I’ ligen ton. Na sod kena nevoj pur ,paq e per urtenl; na duam qi t’ fiken keta zjare de-keta trubuAime; dum t’jetojm tani url qi I’ miinim I’ skojm pak jet t’ bard.■Lark, .lark pra pi lies ata Cuba e ala faqezcsl-Gazetat greqiet ne Stain bo A-. Gazetat ProoCios de Ncodoejos te kryeqytetit { s,’ pusojnB, fare jse dkruari kundre qeverise; keto gazeta jan’ armjket e konstitucioniit de kur vjeu fjaia s’ lelie. de le lige pa skruare kundre Oqipe- larevet.Ne StamboA javen e par’ u-be qe miting kun- der gazetavet greqist de Levant Ilerahl-it qe e mban qe grek. Mitingu kerkoj te denuaret e le zot atyre fleleve a te debuarel jasl’ Tyrqise si te huaj qe jane. Puna u-kevendua de ne Mbledje te Kombit ku. ata qe jane kundre de ata qe mbajne’ anen’ e gazetavet u-hengre fort sum e: auelaret e çemie- tit jane kundra, po anetaret e liberalevet inbajn’ anen e gazetavet greqist. Ne hint u-vendos qe kundre ketyre gazetavet te. ungrihete gyq.Te içilimKeto ,dit po pigojin’ se do qirs kail dal e po don se s’ jan t’ kunenun .pi konstitucionit, po dun seriatiu. se konstitucioni a kunra feSE 1Kur u-botu konstitusioni, kur pestum pi veri- gat e robnis, kur u-çil qiAi qi pakic drit, at mot gid ylemaja da se tani z(i qi t’ mreteroj e mira d’ e dreqta qi na ka uideru de Pernija vet: aliere ajo dit u-festu si qi dit luinerije, si qi ore tatore.Forc’e. mbr ot e r i s u tie Gqipetaret.Me te nibaritare jet’ e tiranise, me te liaruare j te keqijat e kohes’ se .zeze, me te hedur çapn’ e | pare drëjt ruggs’ se qyteterise, na donte spirti, na j gezohej zemra, duke usqyere qe sprese fatbarde- ! sije per plefilr, per stepi, per te nerçinen Gqipni; po, ah-1 me sy te tmeruar habitem, çuditem ede j me fflbulon liiSriini,- se lendim’ i plagevel te vje- j'teray çalim i qyteteWs’.se sotme este mjaft per te liumbur spreseii tene! se memeden’e soliim ne rezik 1VaAe ç-’ te mire do te kemi na pasketaj, kur .soliim rreket ë kuqe te çkelqejn' ne drit te lirise? Me q’ ane' malesi e Dibres ne tym e ne flake, ustaret pa s’pirt; milesoret pa krere! Me q'ane tjatre malesin’ ë Pejds e rreli kumbaraja, de kesu vaditen Inlet ë veres me sin’ e kuq! Sa pune c pelqyerell ;Perse? Isa Buietini, Aziz Çatani kan’ ngritur krye, nuke qohin fuqin' e mbreterise. Çudi e made I Kuxoq, karri le drejte ede pyes: vaA a ast' aq’ e dobet' mbreterija sa te mos stroje dy qeres; pa rrembini,1 pa’ (riuiibuAim e pa ngrire gakn’ e tere dent?—Jo 1 po q' este fuqi-plotle po q' est’ e zoqa le te qolie te drejtat e saj duke seruare, jo duke lenduare plage! e vjetera, se ne kete menyre e ne ket’ ude te sotme nuk’ munt td gejme lartma- desin e mbreterise luirre no qe hen. Ngarjet e Mi- trovices, vrasjet e Krujes pake vjet ine pare per- para syvet i kemi; si aliere de tani, qe te dy a- net, djëmt’ e niemedeut: qeri vendes tjatri ustar, leftojne pa restur midis tyre 1VaAe veç gakut s’ ka no qe menyre tjetre per te sjeAe ne vent fuqin' e mbreterise? Ku jane sko- Aat? ku jane sembeAat e .larta te qeverise? ku jane qeveritaret vEndes, te merren vess drejt per drejt me veAezerit e lyre ? T’ u rrefejne rrugen eFaqe 3drejte ? pa te dale faqeza ne see de vleft’ e Bu- letinit, te qihet de triineri e Çatanit? Ahere kemi te drejt’ te gykojme se per te veil’ ne dore keta dy qeres te reziksim a dulien sembur katundet e Pejes, a duliet skuqur Dritii ?Me vjen sume keq kur soli punerat t’ ecin drejt u8es, se vjetre nene hije te konstitucionit e ne dritel' te liriselUne Dibren de rred' e saj e poll per se aferi : ata inalesore qe leftojne sot me usterine, ala burra iein mbledur tre muaj me pare vorret te Onpen- ces e ne sesct te Peskupise. Ata trima me liuta ner duar, ata memeSetare te hiejsme i degonin me krye uqur e me gaz ne buzz fjalet me spirt 8e kesiAat e koinisionit, te cilal n rrefenin bega- tin e tyre de fuqin’ e plott' te mbreterise. Ahere ata tide bese me keng’ e me vaAe, se mireein vees me veAazenit e tyre. Sot kane te bejne me qeres besnik per mbreteri, te deguare te diture ne qe- rezi, po te pa marre vees me ta, as ne gulie, as ne zakon, as ne te drejtat e mbreterise, vetem t’ asperuare e te zemeruare kundre qeri-jatrit. Heri i plotte ne (uqi, tjatri i varfer ne dobesi be koh' e vjeltr kdehet, rrotuAohet rred bostit te zi I Mjer Aauzi 1Abilyl Ypi.Mi 34_________________________Do p im iiare yulia-Kemi here (jale per demelim te qe soqerije litcrare ne StamboA Se sot po zeme ngoje ca nyje te reguAores’ se saj qe pame.Kete soqeri de ata memeSetare q' e ngrehne i urojme de i pergezojme per mendiinin e bukur te tyre, de bejme lutje qe kjo pune kaq’ e vlyere qe kane zene te veje perpara me qe hov te mad.Nga gide ç' na kane lene prinderit de gyserit lane, m' e vjejtnre tie in' e dasure per ne este gutia qe flasim. Kjo guh’.este seq' e gaAerise 8 ’ e rojljes’ sene, kjo guh’ eete spirti be zernra jone.Po gnlia fuqine de rojtjeii e gen ne bukuri te saj: qe guli’ e semtuare 8’ c pa stolisur est’ e vdekure. Pulia eGte qe qint here me grua se gru- aja me stolidasese IVolleri ka dene se gutia 8e literalura trengiGt kane bene fitirhe me te mbedeq se armet e Gar- temaqit.Ne daçim 8e ne qe te jeini te forte 8e te gaAe, ne daçim qe kombesija te na jet’ e ndcruare 8’ e levduare, dnliele qe me pare se te gida te punojme, te zbukurojme 8e te zgerojme guhene.Mos liarojine se sot per sot s’ kemi fare ge nga ç’ ka nevoje gutia jone. Po deresim qe te çe- lim skoAa, po librate ku i kemi? Po deresim qe te kemi baskim, po qe gulie te baskete 8e lilerare ku e kemi? Duaine qytelerimne po akoma demele s’ kemi zene te hedim.Bete pra rii’ e par’ e punevel qe te punojme per bukurin e guhese. He soqeri qe te perpiqete per kete nevoje, qe soqeri qe te mbleSe Oqipe- tare, me desire qe te punojne do na sjeAe me te ma8’ e serbimevet. Ajo soqeri te veje me vuAnet te mire qe çdo sok te kete per detyre te me- soje me pare vete guhene me gide hoAesit 8e fjestesit e saj, de pasdaj keto drit t’ i perhapiq ner qekombasit tane.TE RAP am e „ReguAtorcn e eoqeriae literaro D itu rija “ ne StamboA. RcguAoreja ka 25 nyj, Ho Nyj I n a m f o n bo qe- Aim’ i eoqeris’ eete .ken di m Ho ekr im ’ i yubeae eqip Ho te perpjokuret per te dale ne drite çdo libre eqip obo per te paren here ekr uar e obc proj yubeve te h u a j a k d y o n “. Ple- qeai o keaaj eoqerije — eolcet o ae cilea do t8 je ne te y He Gqipetare — do te jote eta te vetne, Nyj 9 : peae keeiAoqea, qe akroqea He qe arkefar. N. 21 na treyon ao ydo eok do te payoj8 te pakene 100 para ne muaj.K end uam e kanonizmen e .LiHjeae Gqipetaro te Kieea Lindjoa OrfloHokae, nde KoryeV Kemi here fjale Hp msIL I R I J Apare per kete liHjo qe po yel qe kohe te re Ho te barUe per kombin t.’ ene. Ne pamlehj*; te kesaj kanonizmo mo gas te mail kendojme ao: Ç lo a n ’ o keaaj liHjo, si oHc Ple- qraija o saj, do te perpiqote qe te tiAa Litijc te fiAonon oHo nde per te tjera viao te Gqiperiae; te oilate d uk e pu- nuare ae baeku, me areay o tne urteai, te vijne me qe kupe- tim qe te kerkojne nga o per-Ateamja, Geqto Ki« ’ o maHo o StamboA it, te d r ej ta t koinbetaro nde eerbiinot e kioravct nde Gqiperi ; si oHo y i m i mo array te cilat. te inbuein plot rsiat dreirat. o Gq ipetarevot te Krintcre Orflo- Hokse. Ne nyj 15 pr ape eoliim so Lillja do te moaoqe dy bore ne mot ne Gent Tory o ne G ent Mitre. Nyj' 17 na dote ao Goqeri o Kory esc do te inbaje koroapondonce qe bore ne m u a j m o e o q t r i t o tjora per punet kinetaro, Ho Nyj 18 na tregon ho k u r t’ i etobon I’ arHurat ooqerija do te atyp qe vivAtt ki«o Ho fojo.Ploqeai o keaaj Goqerijo eole tote volun proj te eilevct qe kryoaoqes, qe nenekryeaoqi s, qe ar ketar, qe ekroqpa !i« kate r ploq kraiAoip’a. So t ne I.Moqrait ja ne : M ina Fra et ri, M. Gramono, 0 omu AHami, Pa udcli Calc, Oom a llcqimi, 1 lo Furyiu, Aambi Riimizi Ho Aambi llimbli.Kendojme ne gazotet Korça ao te kriatoret o St.arovra kerkuan* nga Hoqerija OrtloHokao o Koryese qe prift qe te krndoje «tjip ne kioe.\Na okrojn’ nga Koiy a ho ca qeres te .yoiniotit** paakane fin.are bolene qe te pagojne dy per quit, nga I’itimot o tyro, duko ileue ao yomioti paa ketaj do te nikoje ydo pune. Ho do te mlaje yyqet. midia vemleso' ! Grokomanrt. mo ilolperin10 tyre, qe. te rrel’oben mik mo yomiotin, q‘ ale yiial n-qasne Ho dime fjale qe te pagojne. I’o G (| ipetaret o vertote as u- qaane fare ne te IiAn.E (lame kaqe bore : jjor me taui qcnv.il o liq bru in li- g si d uke pototur lo qovorija Hcspotiko, tani diume te polo- tone to yomioti. I’o kete fuqi qe j a rembyome SuAtanit vote s’ bcHoj ije te ndoHomi aqe te ilobet aa ta ja p im ne diaa zoteriq te „yoiniotit.“Bnakali grok i pnat.it I’isodor (FAerine) u-zu poj qovo- riae Ho doAi ne eo« qe ky zol i« qe komitayi grok mo o- mer te vertote I’an aj ot GooHor. Qovorija po kr rk o n qe te nxjore ne ao« djaAezit. o.keti Haakali te geqoetrrt.P rin ci F ery , i S erb ’.ae boqi d ore n g a o d r e jt’ o tij ne traeegim te ib o n it. F uryi ki« lindure me 18d7.jG kaku i k i- aaj boqjo ru le ao g az o tat e B clg m d it b ru e wume b u je per vd ck jo n ’ o qe serb eto ri te prijioit du k o (lene ao e irb ero ri vdiq nga te ra b u rit o F o ry if, sa-doqe kerkim ot o m jokevot n x u are ne hoh ho a e rb rto n kin vd ek u re n g a qe rrezim nga «kuAa ; p erp a ra kaqe kaAezimo priue Foryi okroj qe lotre to k ry o ta r i m iniatorevot Ho ne vent, te tij u be tra aeg im tar1 veAaj Alekaandri, i lindure me 1888.Uadi pa«a valiu, i Vatjyfiit u-ngrit Ho ne vent, te tij u-be uijHir Qazim paa a (je kin qene me. pare Ho vali ne Gkodre. For aa te voje Qamiz paaa do te jote nekemben A- s.m bon, Qyrelar i Droqteaiae ne SelanikT e djolrn qe okoj u-Ha nr klub eqip ne Selanik qe kon- feronoe poj zotit Abilyl Ypi. Foleai mbajti n.u toper ao qe ore fjale mi y t n d j c n ’ e sot mo te memiHout. Ho ini novo- j a t o tij.l i e tejakrim i boqitre nga Ipoku me 15 te Marait dote ao per te zen’ Isa llulotini q ' ia . o paobure ne St.onik dubot. derguare top a qe te rrezojne kulat. ku mbyAone kryongri- tesit kundre qovoriae. Tojakrimi (lots ho Isa lUilotint do zene do-moa do ao ndryno më a’ i mbotot luqi Ho ndor qovoriae.l)y ^a ndarrvo qeo et it nin afre karakoAit. Hoj-lluinir (Koa- tui^ u ra rrufo Ho u-doqne faro robat o tyro po ata vote a’ peauane fare ye.RuAgaret c YHtjypit kane derguare qe «kroae to Sadti- roti Ho to kry ota r i MbloHjoa’ ae Komoit, ku done ho mitro- politi RuAgar i Yaqypit, Foraaim efendiu do boqure nga puna Ho do marre n r yy(| ao ka punttiire k u n d r ’ urlleriinit t’ unyiAit.Ros nak et kane derguare qe okreae te yate no qovori c Tyrqiae, ne te ei lft rrrfojne yide v uaj tjot o vr nd rao t poj Auatriae. F ja la dote ao zer' i clauses vjen i mire sc laryu; ae tu oHo qovoriu’ o Auatriae u- dubkerka qe ti\ aolie a’ aferti qeriu per te ku petuare aa te padroqte Ho aa te p an da te inbeda u-bektein ; me te mbedat o ketyro qarjovot ja n e per Hone, pyjote Ho per vakefot o Roane a; Au atrija ne keto a’ p aa ka aik uar aa qe te d n q t e .Gazota italiat Tribuna dote mendiinin o qe H pAomati i cili mejton ae firim i politikea’ a’ Auatriae do te zemeroje yifle mbroterit o Evropea k u nd ’ aa »j qovorijo. S ’ ka dyaim ao qovorite qe H’ja u e mikot o Auatriae do te ngribene qe dite Ho te sulcus me qe lufl’ te robte k u nd re qoveria’ ae Vjo- n ta Edo Italija o di fort mire aa te q ar a ka k u n d r ’ Auatriae.G azota inglizo Times duko fjaluare per punet o A us trian dote ao politik’ o Alemaqea Ho fitimot o anj a’ do til n.biijne aiiine kobe pi.qrnr : Ruaija, Tu r q i ja , Fra nca , Inyil- tora, Italia do te preein kobeu qe te biHon mi Auatriue Ho mi Aleinaqen, ao p u n r t o politikea alemano u- k a n arHur rends te yide ketyro jGtotevo.G azota ruse Novja Vrcmia dote so I’ u-mun du ri t o aotme o Ruaise efite ai mundj a qe peaoj pose vjet mo pare ne Çufiime, nc lufte iro ^nponine.J a v r n (|e «koj ne Farlamonl t’ Inyilterea u-kuvendiia byd- yo o Detit per uni jot o luftese. Ne fjalet q ’ u d a n ’ u-rrefyo ao luyi llora kin novoje qe te beje mo vrap anijo te. inbeda me qene ao A lem aq a ng’ un ’ o saj po godit anijote mo te qote Ho pa here faro ze. N ’ ate mbloHjo u-trogiia ao punet o doth n ’ luyiltote ja n e te va ru ra paa alyrovo I’ Alemaqeae me qene so Inyiltoia duliote yideqe qe te jote (uim’ m’ o forte ao a r m ik1 o eaj.OTYAA UTERARK.'1'i'c j li ill n i|i,n ; liii* j .Mt t]E fsat h e incsl It Gqiperiss rrontc i|t e vc grua c cila kislc varur It tera spresat nc puna 8e ne i vogtli djal’ i saja. li ltisle le vctcin e gora e Kites Se c vestronte si te dy syt’ e vetem, Peçiu e vogel te saja.Sa rrontc i ndyeri Kite stepia skontc ne Inm- teri, po pas vdekjes se tija, e gora u strengua te veje te pnnoje qe te nxirlej buken' e saja 8e te us- qentej djalen e saja nder te cilin kiste varur spresat e saja. Vinle punoule si punetore qe qe neper arale, niilite, tarte, sarlonte hcrSit'c botese per same te pake vlefte, 8e ndaj uibrema ne te ngrysure vinte nder aral 8e nibliUte kaAiqte qe skitnin na duart’ e korresevet 8c i çkoqte per te nxiere buken e saja,■K* *N' ale nielia'Ae gendes 8c qe Ijater i pasur sume, kiste fituare ne Misir flori zoti Çoçi i cili kiste qe c;upe te vetem si engeA, te qesuren Maro, e cila sikunder kiste bukurin’ e fytyres aetu 8e zemren. Keta te dv, Pep 8e Maroja, qe ne voueli iein ritur baske tie usqenin qe dasuri qeri’ jetrit, per se pari dasuri veAazerist e cila pas kohe u- be dasuri e vertete, brenge dasurije.«•«• •:+Kur u-rit djali, Peçi, 8c u-be ger 12 vjet, e Kites ndose spirti i saj nuke ndahes na djali i ve- teme, po nevoj’ e rrojtjes e dome, vendosi qe dja- lin e saja ti dergoqe ne kurliet qe te fitoqe te paka te lioAa ge kisin nevoje te made. E nisi pra me ca fsatare ne kurbet 8c atje djali ryri ne qe pune na e cila ikonomiste te paka te lioAa 8e jit dergontej s' emese per te mad gaz te saja.Se sa qe gaz te mail ndjeu e gora e Kites kur mori nder duar te saja te paren letren e djalit. Na gazi gesle, qante strengonle e puiltc, e vinte ne gi tie nuke diute se ç’ la beute sa me se fundi vajli c vuri ne konizme si kane zakon grat’e Gqi-. perise kur marrin te paren letren e djalit na kur- beti.Sa here donle t’i skruanle no qe Icier te birit ile- rite engeAin e meliaAes Marou, e cila ne lutjet e plakes nuke kundrestohes se qe per Peçin’ c saja qe e donte me gide zemer. Maroja veç alyre qe i Uosle e Kites, po skruantc 8c sume te tjera na an’ e sajaT'i skruaq qe te mos martohet atje, i Ooste Maroja.Gkruaji, o hije skruaji, astu paç uraten sltru- aji qe saken se mos te geqejne aly se une te team x'gedur ketu me te bukurat e çupavet per ty, i Ooste e Kites, 8e Maroja keslu gendes ne maredenje me ate qe zemr’o saja kiste dasur.X-* ■»Okuan sume kolie 8e Peçi si fitoj ca te paka te lioAa er8i ne inemeSet te dasur. Kurbeti e kiste xbukuruar 8e robat e ngusta, pandaAouat e tregoniu si peAump. Te tere çuditesin per Pe- çin e se Kites qe kiste liedur boje 8e qe bere per te rembyere Itoken, Maroja kur e pa Peçin, vuri duarte ne koke 8c ngasereu nga zernra. E kiste tane te eger 8c foduA 8e nuke munte ay t’i jepte burre se bijes te birin e se Kites. Sa here qe skonte Peçi ne ude Maroja delte ne dritare ja po na qe e çar’ e murit de e vestronte. Peçi doj de ay t4 sikonte po nuk’ e sihte dot, se pas a-Faqe 4L I R I J ANs 34detit te vendit çupat psien na djemte. Vetein qe her e pa se qe ngritur Gume ns menges tek fsinte obore. Me te pare Se Peçi ate qe ne kolie te fos- qerise, s'e kiste pare, u godit me le Se kudo vinte fytyra e Maros nuk i liiqee na syts. Peçi dee td mbytte kete ndjeqen e dasurise, po kot, se sa vinte i stohee me sume.E pa qe s’ duronte dot, be qe dite dergoj te- men ne stepi te Çoçit qe te kerkoqe Maron per te vluare. E Kites vete ne stepi te Çoçit po nuk’ e gen atje Çoçin vete, po te soqene, se ciles i da qeAimn’ e vajtjes’ se saja. E Çoçit e priti mire po i Sa qe s’ t4 jap dot fjalen pa pyetur burrin'. Kur vjen i Goqi ndaj mbrema e Çoçit ju afrua Se me te ndruajtur i Sote per arSjen e se Kites.—Si kur t’jd japim Peçit nuke do te jete mire? i Sot e soqja.—Ç’Suamoj t'ja ap çupen ati koSerakut une?—S’ ka te beqe«gesendi mor burre, mos e pris kete vlim, Se sikur me gan se kane Se qe dasuri ne qeri jetri, duliene.—A I astu me Sua paskan Se dasuri ne mes te tyre? nuke me Sosqe qe me pare qe t'i pres ko- ken si te zogut! Maroja ime keetu ? El t’i dale emri ne bote qe ka dasuri e? All I qeneja I Se u vervit e zuri te bijen prej lesi Se e hoSi poste, e cila ale minute ryri brenda me qe seqe me qu- mest q'e kiste miel na Sente. E vuri poste te go- ren e cila nga habitja mbeti e sastisure, Se po i binte.— Ment’ o Perendi I Seret e Çoçit. More mos u priGe menç? ç’ ben kestu ? Na vrave çupen e vetein qe e geç na Perendija Se me qe stytje e speton te bijene.(Ka Se me).Fjale tc Pleqet.As pula kemi as me Selper zihemi.As diaA te gejG, as kryq te bejs.As po ver-i plestit ire !Barku i plot nuk kercen dot.Bir qeros i nenes, ç’ te te qaq me pare? Buk’ e hi, e nde stepi.Ciriviri ciriviu, kus e ben e gen vetiu. Çorbe ha, çorbe levdon.Djali pa lere e kesuXa blere.DarSa bije nene darSen.Kujtim per jete-skuarin z. Abidin be Ivoloqsii.Ne Zot’ i mad i vertete Do te qahem une sume,Se te humba ty per jete S’ te soli as ender ne gume.0 Zoti im, o Perendi!Mos me lere fort te skrete,Ç’ u-be Abidin' i ziQe isle qe zot ine bese.He jave me pare prane lsim Se siiiim fytyrat,Po zemrat sonte u ndaue1 mbuluan Se myxyrat.Foie ti o varr i skrete Ç’ est’ ay qe t'u fut brenda,Mos est’ ay zot me bese Qe e kerkoq kam ca mbreina ?Miku asaj jetes s’ fun()it Na je bere ti moj balte,Be na dergon prane Iumit Qe na hump trupin ner vale.I pari te dyten kurre As e sell as i pergiget,Pideqe rine semure Be ti s’ e le qe te flitet.Une qe gas te mad kise Te m4 dergoqe ndaj here,Be t4 liqe te mos fliste Te ngrohej zemer' e mjere.Po fytyra jote kurre Nuk me ngan qe 14 lesoqe,Se zemren e ke me gure Andaj s' degon fjalen tone.t; v.-..Na syte lote me skojne Tufe, tufe posi breser,Be veset nuk me degojne Si kur engerSi u ecen.Ju bilbile mos kendoni Be ju male ms mos klidni,He zi te maSe tregoni Me zene hiSerim pritni.Ah moj jet’ e sltrela jete!Ç’ me prure ti kete ore,Me more qe bur’ me flete Be e mbulova me dore.Sa do te te Gkrjaq pake Me dukene inendjes s' ime,Gpirtit te ti t' jap urate Se zemra m' u-be derime.Qaj moj Selenic’ e mjere Me lots te pa pertuar,Per ate zot fort.te udjere Qe este ne Set mbuluar.H njdar Felih Starjar a le s k r o q e s i çquareMihail DimopuAosD i p X o m e m a r e s i gaXeskroqesise USa Kolombo, S E L A N IKZoti Mihail este qe gaAskroqes (zograf) fort i akestuare, punon me hoXesi Se mjesteri te maSe fytyra te meSa te cilat ngasin sikur jane te gaXa ; punon firma (tabeXa) me te ndrysme skroqa te bukura Se pas metodes’ se re ; zo- grafis kora te kises fort bukure; punon perdera per deatro e Gume te tjera neneskrime Se xbu- kurime ; ka eSe depo (skXat) per gyrcra (bojera).Tide kendoqeset Se Oqipetarevet u4 dore- zojme kete zograf te çquare qe te porosijne firma e te tjera gera te gaXeGkroqesise Sc do te inbesen fort te kenaqure.issr* ZEBENJE.D r i inMikut Se baGkatSetarit t'im z. A. Pika nga Permeti i cili u vlua ne Korçe me te hieGinen zoqezen Adina Hristo i çoq urimet e mia te per- zemerta Se i uroq martese te Gpejte.U apim ze kendoqeset se Gtypem Abetaren me Gkroqat qe xgoSi Kongres’ i Manastirit, me te cilat po Gtypet Se Lirija qe nga JM° 20 e etej. GtypEm 10,000 cope Se per lehtesim te te gideve do t4 Gesim 20 para copen. Vraponi te blini ger nuk jane perndare.Adresa : K r i s t o L u a r a s iVarnp, 8 ;III 909. / . , . Haiti.Utien £ m bare.Zoti Josif Totoni Fraoeri qe u nis per ne memeSe te daeur te tija ne Fraoer, i luteini uSen e mbare Se aritjt^ GendoGe ne femij’e tija Se i gete tere sa i deseron zemra me Gendet.M tqssija Se aferija.Librat eqip n ’ Amerike.Te gida librat e GtypeGkroqes ,Muroilesija“ genden per te situr ne kete vent: Luka P. Luarasi JV° 129 Endicott St. Boston Mass. Kerkoni Se dot’ u-dergohet çdo libre.W * ZEBENJ E.Drejtim’ i Liris ban me dit t’ gid memSç- arve n’ Gkodre se korespondenti yn ne ket qytet, per gazetat, Lirija, D iturija Se librat e GtypeGkroqes Mbrodesija, este zoti Lazar Gurakuqi n’ Seres.9^ HOTEL & RESTAURANT.LIRIJA’(Më pare Sultanie)Çarei L a e i, M yeir Sokak. — SE L A N IKP j a c ’ e S c la n ik u t.grosp araliraGruret oka j J8100I 118„Ttroere „ -127'/.105Elp390eker „ 12„ 13Miser „ 13»Pambuki Amerikes 618100I vendit 533_Ve qindi28Oriz inglizi desin oGeqer Trieste 25„ Rusije 139Falpe te pa tretur10'],Vajguri (Batun) arka28nM iG lope 5„ S eiiG 520»„ qengi 620>*Korespondenç’ e vogele.Z o tit Zihni A bbas, StamboA. — LetreiT e p a r’ e m ora ; ad res s ’ kieit Ague, s ’ ditine ku t’ u pergigeeim. T e falem nderi per keeiAat filosoiike.Z o tit T om P ap a, P erm et. — Takon: le n gare (qe punpj, vaki oAmak, tih ë n i; te p je k u r q eri m b’ uHe ; mas to n : arin, eete m j a f t; nderycyje: vetedije, viçdan, siniHisis. D itu rija po u-çohete.Z otit G ropa G urit, r ir o k a s tr e .— L u tem ekro-m e si u-be p u n ’ 0 ekoA.ese, a mori fu n t?Z otit L. N. G k u p .—G k rim n ’ e in o ra : per javen qe vjen. T e fala.Ne Manastir ne uSen „10 Korik” eote ne vent te mire, ka Soma te paqme te mobi- Xarura mire, cerbim slime te Gpejte. Ketu genden arabaxiq per ne Korçe. U-lutemi gide me- meSetarevet te na nderojne me te arSurit e tyre, i sigurojme qe do mbeten te kenaqure.F alazsrija O. Germerii. M A N A S T I RZ o tit N. G. StamboA. —He cope po ety p ets kete ja v e : copa tja tre 8e le tra m bet per ja v e n qe vjen, T e fala.G azetes Fejz, Trebizonde. P ritn i u rim et ta n s per fyty- ren e re qe mori gazeta. F leten tene kue e keudon aty iG azeta Habei'-Ana, T reb izo n d .— D u a euine te di kue e keudon fleten te n e? Ne gazeten tu a j o kendojme me eum e gaz.Z o tit NikoAaq, K orge-— Presiin lajm e me te p lo tta per eoqerin' e r e ; u urojine nga zemra.T e ra n t i pyeteim-' Doktor GabonGtypure n s Qtypeskroriet .M brodesija' Kristo LuarasiNext >